Det er på høg tid

Når kirsebærtreet blømer
og dei første sitronsommarfuglane
sviv planlaust
over skogsstjerner og kvitveis
over skogsfiolar og hestehov
kjem tida
og stillar seg i kø
med utstrekte hender.
Her er me, seier ho
til alle myggane
til dei nyfødde lamma
som svingar med halane sine
til linerla
som vippar forventningsfullt med stjerten.
Nå er tida inne, seier ho,
tida for å svermarar og melankolikarar
tida for alle med høg puls
og venger bak på skorne sine.
Skyene legg seg
lette og flørtande over Frøylandsvatnet
og havskodda ventar langt
der ute.
Svarttrostene bare står der
med det gule nebbet sitt
og dei lysande gule auga.
Det er på høg tid seier han,
på høg tid for dei som vil leva
å kasta seg ut i dansen.

Heidi Strand Harboe