Kjærlighet fra Gud
springer like ut
frå kulpane
og einerkratta
frå kulpane og jettgrytene
frå skuringsstripene
frå tiriltungene
som en kilde klar og ren.
Han går i eitt med svaberga
og er i måkane
som ligg lågt over havet
der livet pulserer taktfast,
i dens stille bunn,
i dens dype grunn.
Strandnellikane vippar med hovuda
og klarer seg med lite
bare tærne er festa
i bergsprekkene.
Der smørblomane lyser som soler
mot sommaren
finnes livets edelsten.
Heidi
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar