Denne fjørlette tida

Ho står der i skogen
i sommarkjole,
speglar seg drøymande
i lengt og melankoli
tonesett
avmåkar og viper.

Det er denne fjørlette
tida nå
lett som lukt av vill timian
lett som slag av insektvenger.

Som ein sitronsommarfugl
kjenner ho
forvandlinga koma,

sprengjer seg veg
gjennom kokongen,
ristar dei fuktige vengene
og let det stå til.

Heidi

Årsoppgjer

Det finst
liv
og død.

Det finst
strender
og horisontar.

Det finst
bagatellar.

Heidi

Sterke nok

Me drikk
dagar med blondekant.
Det blonde kveldslyset
løftar
og held oss på jorda.
Alt det andre
handterer me
bit for bit,
me er sterke nok nå.


Heidi